Presentasjon av boka

Romanen Bienes historie er skrevet av Maja Lunde. Maja Lunde er en norsk manusforfatter og forfatter, og er blant annet kjent som manusforfatter for den norske NRK-serien Side om side. Hun har skrevet sju barne- og ungdomsbøker. Bienes historie er hennes første roman, og den har fått god kritikk. Boka vant Fabelprisen i 2016, og Bokhandlerprisen i 2015. Bokhandlerprisen deles ut etter avstemming av alle som jobber i norsk bokhandel, og er en høythengende pris. Bienes historie er solgt til 15 land. Boka ble utgitt av Aschehoug i 2015.

Dette er forfatteren Maja Lunde.

Temaet i boka er i hovedsak bier, og det er tre historier knyttet opp mot dem. Disse historiene handler i stor grad om familie og menneskenes sårbarhet.

Janneken Øverland fra avisa Klassekampen beskriver boka og forfatteren slik: "En ambisiøs og original familieroman om mennesker og bier. (…) En dreven skribent, både i persontegning og dialog. Scenene er imponerende visuelle. Personene er naturlig forankret i sin tid, og sitt miljø."

Kilder:

• ·         Maja Lunde, Wikipedia Lastet ned: 13.01.17, kl. 09.40
• ·         Bokhandlerprisen Lastet ned: 15.01.17, kl. 15.38
• ·         Bildet er hentet fra bokelskere.no Lastet ned: 19.01.17, kl. 10.29
• ·         Bildet er hentet fra forfatterforeningen.no Lastet ned: 19.01.17, kl.10.45

Handling og kronologi

(NB, innlegget inneholder avsløringer!)

Handlingen i Bienes historie skildrer tre ulike personers liv i forskjellige tider. Alle historiene til karakterene har tilknytning til bier, og livet deres blir i stor grad påvirket av dem på forskjellige måter.

William Atticus Savage bor i England, og vi følger ham fra 1852, hvor han er biolog og far til åtte barn. Han er rammet av melankoli, som gjør at han er sengeliggende og uten ork til å gjøre noe. Når hans eneste sønn, Edmund, kommer inn til ham, står han opp, og bestemmer seg for å gjøre sønnen stolt. William ønsker å konstruere en ny bikube, men selv med to forsøk lykkes han ikke.

George Savage kommer fra USA, og handlingen følger ham igjennom 2007, som birøkter. Hans ønske er at sønnen, Tom, skal overta gården etter han, men etter at Tom begynte på college blir George nervøs for hva som vil skje med hans arv. Dette fører til et anstrengt forhold mellom dem. Biene opptar store deler av George sin tid, og han hører om mange som har blitt utsatt for en biekollaps. Plutselig en dag blir også han rammet av biekollapesen. Dette blir et stort nederlag for han, men det fører far og sønn nærmere hverandre.

Tao lever i Kina i 2098, i en tid hvor biene har forsvunnet og pollineringen må gjøres av mennesker. Dette er tungt arbeid, og Tao misliker timene oppe i trærne. Hun ønsker at sønnen sin, Wei-Wen, skal slippe dette arbeidet, og dermed prøver hun å lære ham mye selv om han er tre år, slik at han kan få andre muligheter. En dag hun og ektemannen, Kuan, har fri fra arbeidet går de ut en tur i markene sammen med sønnen. Wei-Wen blir borte fra dem når de er uoppmerksomme, og Kuan finner ham bevisstløs. De får lite informasjon om hva som har skjedd med ham, men når Tao drar til Beijing finner hun ut at sønnen er død. Men det er ikke en vanlig dødsårsak, han døde av en allergisk reaksjon fra et bistikk.

Man får ikke vite noe om relasjonene mellom de tre hovedkarakterene før på slutten av boka. Disse relasjonene er ikke sterke, men har betydning for karakterene. William viser seg å være en av George sine forfedre, og det er William sine tegninger av bikuben som George bruker for å lage sine egne kuber. Tegningene har gått i arv, og det var Charlotte, en av William sine døtre som innvandret fra England til USA. Det som kobler Tao og Savage-familien er en bok kalt Den blinde birøkteren, som betydde mye for Tao da hun var liten og betyr enda mer for henne etter tapet av sønnen. Denne boka viser seg å være skrevet av sønnen til George, Tom, og handler om hvordan framtiden vil bli uten bier og hvordan man kan redde dem.

Det er en kronologisk rekkefølge i enkeltpersonens historier, men det er enkelte tilbakeblikk til deres fortid. Handlingen skifter mellom årstallene 1852, 2007 og 2098 ettersom hvilken person kapitelet følger.

Spenningen i de tre ulike historiene er ulike, og de bygger seg opp på forskjellige måter. Den historien jeg opplever som mest dramatisk er Tao sin, som har flere spenningstopper. Når Kuan og Tao finner sønnen livløs, bygger spenningen seg betydelig opp. Denne hendelsen fører Tao videre til Beijing, hvor hun prøver å finne svar på hva som skjedde med sønnen. Flere spenningsmomenter finner sted når hun er i denne forlatte storbyen, men spenningen når sitt klimaks når hun snakker med Kinas øverste organ, Li Xiara, som vet hva som har skjedd med Wei-Wen. Dette er også et stort vendepunkt i Tao sin historie. «Jeg holdt henne oppe, ristet henne. Jeg var sterkere, seigere etter et liv med kroppsarbeid. Hun hadde ikke en sjanse, jeg presset henne mot døren, smalt henne mot treverket. Ansiktet fortrakk seg, endelig rokket jeg ved noe i henne: Men jeg slapp ikke, holdt henne fast og skrek. «Hvor er Wei-Wen?! Hvor er han?!» I det samme var vaktene der, de kom bakfra, rev meg løs, tvang meg i gulvet. Holdt meg nede. Dype hulk presset seg opp fra mellomgulvet. «Wei-Wen … Wei-Wen … Wei-Wen …» Hun stod over meg. Igjen like rolig, rettet litt på klærne, gjenfant pusten. «Slipp henne.» Nølende slapp vaktene taket, jeg ble sittende fremoverlent, gjorde ikke lenger motstand, det var ingenting igjen. Langsomt gikk Xiara bort til meg, bøyde seg og la hånden på bakhodet mitt. Hun lot den ligge der et øyeblikk, så strøk hun den ned langs kinnet og tok tak under haken min. Varsomt tvang hun ansiktet mitt oppover, slik at blikket mitt møtte hennes. Så nikket hun.» (s .415-416).

Det som bygger opp spenningen i George sin historie er forholdet mellom han og sønnen, og hvordan det kommer til å gå med biene hans. Spenningen når sitt klimaks når bietapet blir for mye for George. «De skulle få sin hevn. De fortjente det. Og så skulle alt være slutt. Nå. Fingrene greip om nettet. Det tynne stoffet mot de tjukke hanskene. Løfta det. Nå! Men så … Skritt over enga. Noen ropte. På vei mot meg. Først rolig så fortere. Høyere. I hvit kjeledress. Hatt, nett. Ferdig påkledd, klar til å jobbe. Hadde enda en gang kommet uten å si fra. Eller kanskje visste Emma. Han hadde kommet. For godt? Han løp nå. Så han meg? Hva som holdt på å skje? Ropene blei høyere. Skingra gjennom lufta. «Pappa? Pappa!» (s. 436-437).

William sin historie inneholder mindre spenning enn de to andre, men historien hans er likevel interessant å lese. Det at leseren får et godt innblikk i hans oppturer og nedturer, og det at man da ønsker å lese om han lykkes eller ikke, er med på å øke spenningen. «Tegningene lå i fanget mitt. Jeg satt på en benk i hagen, på avstand fra kubene, nær nok til å se og høre dem godt, men langt nok unna til ikke å bli stukket. Jeg satt stille som et værende dyr, et bytte som snart ville bli angrepet. Men angrepet var allerede over. Jeg var et åtsel nå.» (s.397).

Karakterer

(NB, innlegget inneholder avsløringer!)

Det er tre sentrale hovedroller i Bienes historie. Disse tre forteller sine historier parallelt. Selv om det er tre historier som blir fortalt blir leseren godt kjent med karakterene i boka.

William er den sentrale karakteren fra tiden 1852. Han er en svært dynamisk karakter, som endrer seg stadig i boka. Til å begynne med er han sengeliggende og dypt deprimert, deretter får han en stor lidenskap for å finne ut mer om biene og konstruere en ny type bikube, så et nytt nederlag når han finner ut at hans nye kube allerede er oppfunnet og det blir et nytt nederlag, han får igjen en ny idé, men finner igjen ut at han var for sent ute og han blir igjen sengeliggende. Noe som også påvirker William er hans forhold til sin førstefødte og eneste sønn, Edmund. Edmund er William sin store motivasjon til å ta opp igjen arbeidet, formålet er å gjøre sønnen stolt.  Thilda og William har ikke et særlig godt forhold, samtidig viser det seg at Edmund ikke har veldig stor interesse for farens arbeid, og de blir William sine motstandere. Grunnen til at William igjen blir sengeliggende, er nok på grunn av sønnens manglende interesse for farens forskning. En annen motstander, som William allikevel ser opp til, er hans tidligere læremester, Rahm. Det at William ser veldig opp til Rahm gjør at når han forteller hvor skuffet han er over det William har utrettet som forsker, og det er dette som gjør han sengeliggende til å begynne med. Den personen som er William sin største hjelper er Charlotte, en av hans døtre. Charlotte og William utvikler et nært forhold igjennom at de begge har interesse for bier, og Charlotte bidrar med gode idéer i arbeidet med kubene. William er en rund karakter, og man ser mange forskjellige sider ved hans personlighet, som når han er deprimert og hans engasjement og håp for forskningsarbeidet.

George er karakteren som leseren følger fra 2007, og er en svært arbeidsom mann. Karakteren har noen likheter med William, fordi de begge har et ønske om suksess og er svært opptatte av sønnenes valg. Han er en statisk karakter, men opplever både oppturer og nedturer. Biene, sønnen og kona, Emma, er det som står i fokus i George sitt liv. Forholdet med sønnen Tom er anstrengt etter at han begynte å studere, og George blir nervøs for gårdens framtid når Tom forteller at han ønsker å studere enda mer og dette blir et nederlag for ham. Tom er en slags motstander for George i store deler av boken, hvor forholdet mellom far og sønn påvirker George på en negativ måte. Men når Tom kommer for å hjelpe faren etter biekollapsen, redder sønnen faren fra noe som kunne blitt et enda større nederlag og blir helt klart George beste hjelper. George er en rund karakter, hvor leseren ser mange sider av han som person. Han er svært hardtarbeidende, og det blir fortalt i Tao sin historie at han var den som holdt ut lengst etter at biekollapsen ble en utfordring. Allikevel når noe så viktig som biene hans begynner å forsvinne blir det i meste laget for George, og han blir så fortvilet at han prøver å ta sitte eget liv.

Hovedkarakteren, Tao, i 2098 er en svært sterk karakter. Hun er en karakter som endrer seg litt, altså en litt dynamisk karakter. Det at dagene går fra å være svært like, med jobb og undervisning av Wei-Wen, til å bli preget av uvissheten om hva som har skjedd med sønnen, endrer mye seg for Tao. Forholdet til ektemannen, Kuan, blir også endret, og Kuan går fra å være livlig til innesluttet. Dette gjør at Tao ikke har noe problem med å reise fra ham for å lete etter sønnen. Tao reiser til Beijing og finner da ut at sønnen er dø, som blir et enormt nederlag for henne. Samtidig som dette er en svært negativ hendelse for Tao, så skaper dette et stort håp for menneskene, grunnet dødsårsaken til Wei-Wen. Men Tao har også stor betydning for bevarelsen av biene, ved at hun gir Li Xiara, Kinas øverste organ, viktig informasjon om hvordan de kan ta best vare på dem, igjennom boka til Tom Savage. Tao viser et stort pågangsmot igjennom hele historien, ved at hun for eksempel jobber hardt og påvirker det øverste organet i Kina. Det at Tao blir ganske ensom i kampen for å finne sønnen og deretter i sorgen, gjør historien hennes enda sterkere. Motstandere Tao møter igjennom boka er i hovedsak ledelsen i Kina, som også tok fra henne moren da hun ble syk. Tao er en rund karakter, fordi vi ser forskjellige sider av henne, for eksempel de stundene hvor hun er fornøyd sammen med familien, pågangsmotet når hun møter vanskelig situasjoner og sinnet mot ledelsen i Kina.

Forteller og synsvinkel

«Som forvokste fugler balanserte vi på hver vår gren, med en plastbeholder i den ene hånden og en fjærbørste i den andre.» (s.7) er setningen Bienes historie begynner med, og leseren skjønner at det er en personal synsvinkel i boka. I Bienes historie er det tre personer som forteller sin historie. De tre historiene blir fortalt parallelt, og alle blir fortalt i personal synsvinkel, jeg-person. Kapitlene er tydelig merket med hvem det handler om og det er forskjell på måten de forteller, som gjør at leseren ikke blander karakterene. Dette gjør at man nesten får en følelse av å lese tre bøker samtidig, helt til relasjonene mellom dem kommer fram i slutten av boka.

Leseren får kun innblikk i jeg-personens tanker og følelser, og man ser de andre menneskene og omgivelsene gjennom deres øyne. Dette virker slik at man får mye sympati med jeg-personene. Det at man hadde fått innblikk i noen av de andre karakterene sine tanker og følelser hadde nok gjort fortellingen ganske så annerledes.

Skrivemåte og språklige virkemidler

Maja Lunde skriver på en måte som jeg synes fenger, med blant annet svært gode og detaljerte skildringer, tankereferat, språklige bilder og realistiske replikker.

Språket i boka varierer etter hvilken person kapitelet følger. Kapitlene til William er skrevet i et veldig formelt språk, Tao sitt også i noe mindre grad, men George sine kapitler er skrevet mest uformelt. «Dessuten, sommeren i Florida, nærmere helvete kommer du ikke, klamt og hett og jævlig, med sinnssjuke tordenstormer flere ganger om dagen. Og sjøl om vinteren sikkert er helt grei, med sommertemperatur og lite regn, hvem ville vel leve uten skikkelig vinter?» (s. 63), er et utdrag fra George sin historie, og uformelle ord som «jævlig, sinnssjuke og sjøl» er brukt. «For det var fremdeles ikke for sent, han var ung, i den fasen av livet var det lett å bli forledet, forført av de enkle gleder. Følge sin lidenskap, hadde han kalt det, et argument jeg hadde den aller største aktelse for, nå gjaldt det bare å sørge for at han fant den høyverdige sorten. Mitt håp for ham var at han i møte med forskningen, med naturen direkte, skulle bli inspirert. At stoltheten jeg skulle vekke i ham, stoltheten over å være en del av denne familien, bære vårt navn videre, ville lede ham tilbake til den smale sti.» (s. 360-361), er et utdrag fra William sin historie, og det blir brukt formelle ord som «forledet, aktelse, høyverdige og den smale sti». Denne bruken av ulike formaliteter i språket er med på å forsterke personligheten til karakteren og tidsforskjellene mellom dem.

Skildringer er mye brukt i alle tre historiene i boka. «Jeg holdt den lenge i min, kjente hudens varme stråle gjennom hansken, hvordan styrken i meg kom tilbake gjennom denne hånden. Hun hånet meg ikke, hun lo ikke av meg, og jeg var henne så uendelig takknemlig. Øynene glitret over den vakre nesen, de satt langt fra hverandre, var så åpne for verden og livet, men først og fremst for meg. Tenk for meg! Aldri før hadde en ung kvinne sett på meg slik, det var et blikk som lot meg forstå at hun var villig til å gi seg fullstendig hen, til å gi meg alt, og bare meg, for hun så ikke slik på noen av de andre rundt oss.» (s. 139.140) er hvordan William skildre det første møtet med sin kone, Thilda. Skildringene som er brukt gir boka større dybde og mulighet til å skjønne det jeg-personene føler og ser.

Leseren får et godt innblikk i jeg-personene sine tanker igjennom tankereferatene i Bienes historie. «Om nettene sov jeg drømmeløst og tungt, som om noen la et svart teppe over bevisstheten idet hodet traff puten. Vissheten om at det ikke var mer jeg fikk gjort, ga meg en likevekt. Jeg var sikker på at jeg ville finne ham til slutt. Jeg måtte bare ikke gi meg. Men etter som dagene gikk, ble det vanskeligere å tro. Jo lenger ned på listen jeg kom, desto mer urolig ble jeg.» (s. 269-270) er hvordan Tao tenker om det å finne sønnen. Tankereferatene gjør at vi blir bedre kjent med karakterene, og leseren skjønner hvordan de tenker og føler i ulike situasjoner.

Språklige bilder er også et mye brukt språklig virkemiddel i boka. Både sammenligninger og metaforer er av de språklige bildene. «De to andre så også opp. Begge med uttrykk som om jeg var ei summende flue som hadde forvilla seg inn her» (s. 181) som er sammenligningen George bruker om seg selv når han besøker Tom på college. «Utafor vinduet stod en vegg av vann.» (s. 239) er en metafor som George bruker når han beskriver et voldsomt regnvær. «Jeg var et åtsel nå» (s. 397) er hvordan William bruker en metafor til å beskrive seg selv etter sitt endelige nederlag. Bruken av disse språklige bildene er, sammen med skildringene, med på å gjøre det enklere for leseren å se for seg det som foregår i boka.

Dialoger og replikker er også en viktig del av boka, som er med på å gi et bedre inntrykk av forholdene mellom de ulike karakterene. «Tom så opp fra boka. «Hvorfor sier du det ikke som det er?» «Hva mener du?» «Det er klart det rammer avlingene hans.» «Jo da.» «Han er et voksent menneske, han tåler å høre sannheten.» Han satte korken på tusjen, med et bestemt klikk. Klikket, måten han gjorde det på, fikk meg til å klå innvendig. Og orda, han ordla seg faen meg som en professor på femti. «Jeg trodde du leste», sa jeg. «Jeg er ferdig nå» «Ikke at du satt og lytta til mine samtaler.» «Men herregud, pappa. Vi er tre meter fra hverandre.»» er en dialog mellom George og Tom, som har et anstrengt forhold, og samtalen gjenspeiler det.

Alle disse språklige virkemidlene er med på å gi Bienes historie sitt eget særpreg.

Tema

Biene er et viktig tema i boka, men det er ikke biene i seg selv som er viktigst, det er betydningen av dem. Alle de tre karakterene har relasjoner til bier, og de påvirkes da av dem. Men selv om de påvirker enkeltpersoner, formidler også boka betydningen av bier for helheten. At biene forsvinner er noe som skjer i dag, og det at vi følger en person i framtiden, uten bier, gir oss et bilde av hvordan tilværelsen kan bli uten dem. Det vi gjør i dag kan få store konsekvenser for framtidens samfunn, fordi uten pollinering vil det ikke bli mulig å leve på jorda. Forfatteren gir en slags oppvekker og et "stikk" til samfunnet ved at hun beskriver en tid uten bier, og at vi da må reflekterer over verdien av bienes eksistens. 

Håp er også et stort tema i Bienes historie. Biene er de som representerer håpet. William håper at biene vil redde hans karriere, George håper at biene hans ikke blir rammet av biekollapsen og Tao håper at biene vil komme tilbake. Sønnen til Tao blir Kinas store håp, etter at han dør av en allergisk reaksjon av et bistikk. «Men Wei-Wen skulle likevel få en betydning. Bildet av ham. Gutten med det røde skjerfet, ansiktet hans- det var den nye tiden. For millioner av mennesker var hans runde fjes, hans store, skinnende øyne gløttende opp på en knallblå himmel, forbundet med ett eneste ord. En eneste, samlende følelse: håp.» (s. 455) det er det siste avsnittet i boka og gjør temaet håp aktuelt.

Familie er også et tema representert i boka. Det at forholdene innad i familien kan være kompliserte, men også bety mye for enkeltpersonene. Alle tre karakterene i boka er opptatte av sønnenes fremtid, og ønsker å hjelpe dem til å lykkes videre i livet. 

Maja Lunde belyser mange temaer med stor betydning i dagens samfunn, og hun viser tydelig til at menneskene bør reflektere rundt bienes betydning.

Kilder:

• Bildet er hentet fra tinesundal.blogspot.no Lastet ned: 10.02.17, kl. 12.29

Vurdering av boka

Jeg likte romanen Bienes historie svært godt.  Boka tar opp viktige temaer, og gjør leseren oppmerksom på bienes betydning, samtidig som det er spennende å lese om karakterene som er med. En godt skrevet bok, som er en glede å lese.

Bienes historie er en av de mest lærerike romanene jeg har lest. Forfatteren har med virkelige fakta om biene, som for eksempel biekollapsen, som er relevant i dag. Jeg har fått et helt nytt perspektiv på bienes betydning etter å ha lest boka, og håper at flere også velger å lese den.

Denne romanen vil jeg anbefale sterkt. Man trenger ikke være interessert i bier for å lese boka, fordi den handler ikke direkte om bier, men om betydningen og menneskenes avhengighet av dem. Målgruppen til romanen er nok unge voksne og voksne, med tanke på at det kan være vanskelig å forstå helheten og betydningen av boka. Den vil nok helt sikkert være en fulltreffer for miljøforkjempere. Dette er helt klart en kjempebra roman med viktig tematikk.