Forteller og synsvinkel

«Som forvokste fugler balanserte vi på hver vår gren, med en plastbeholder i den ene hånden og en fjærbørste i den andre.» (s.7) er setningen Bienes historie begynner med, og leseren skjønner at det er en personal synsvinkel i boka. I Bienes historie er det tre personer som forteller sin historie. De tre historiene blir fortalt parallelt, og alle blir fortalt i personal synsvinkel, jeg-person. Kapitlene er tydelig merket med hvem det handler om og det er forskjell på måten de forteller, som gjør at leseren ikke blander karakterene. Dette gjør at man nesten får en følelse av å lese tre bøker samtidig, helt til relasjonene mellom dem kommer fram i slutten av boka.

Leseren får kun innblikk i jeg-personens tanker og følelser, og man ser de andre menneskene og omgivelsene gjennom deres øyne. Dette virker slik at man får mye sympati med jeg-personene. Det at man hadde fått innblikk i noen av de andre karakterene sine tanker og følelser hadde nok gjort fortellingen ganske så annerledes.