Handling og kronologi

(NB, innlegget inneholder avsløringer!)

Handlingen i Bienes historie skildrer tre ulike personers liv i forskjellige tider. Alle historiene til karakterene har tilknytning til bier, og livet deres blir i stor grad påvirket av dem på forskjellige måter.

William Atticus Savage bor i England, og vi følger ham fra 1852, hvor han er biolog og far til åtte barn. Han er rammet av melankoli, som gjør at han er sengeliggende og uten ork til å gjøre noe. Når hans eneste sønn, Edmund, kommer inn til ham, står han opp, og bestemmer seg for å gjøre sønnen stolt. William ønsker å konstruere en ny bikube, men selv med to forsøk lykkes han ikke.

George Savage kommer fra USA, og handlingen følger ham igjennom 2007, som birøkter. Hans ønske er at sønnen, Tom, skal overta gården etter han, men etter at Tom begynte på college blir George nervøs for hva som vil skje med hans arv. Dette fører til et anstrengt forhold mellom dem. Biene opptar store deler av George sin tid, og han hører om mange som har blitt utsatt for en biekollaps. Plutselig en dag blir også han rammet av biekollapesen. Dette blir et stort nederlag for han, men det fører far og sønn nærmere hverandre.

Tao lever i Kina i 2098, i en tid hvor biene har forsvunnet og pollineringen må gjøres av mennesker. Dette er tungt arbeid, og Tao misliker timene oppe i trærne. Hun ønsker at sønnen sin, Wei-Wen, skal slippe dette arbeidet, og dermed prøver hun å lære ham mye selv om han er tre år, slik at han kan få andre muligheter. En dag hun og ektemannen, Kuan, har fri fra arbeidet går de ut en tur i markene sammen med sønnen. Wei-Wen blir borte fra dem når de er uoppmerksomme, og Kuan finner ham bevisstløs. De får lite informasjon om hva som har skjedd med ham, men når Tao drar til Beijing finner hun ut at sønnen er død. Men det er ikke en vanlig dødsårsak, han døde av en allergisk reaksjon fra et bistikk.

Man får ikke vite noe om relasjonene mellom de tre hovedkarakterene før på slutten av boka. Disse relasjonene er ikke sterke, men har betydning for karakterene. William viser seg å være en av George sine forfedre, og det er William sine tegninger av bikuben som George bruker for å lage sine egne kuber. Tegningene har gått i arv, og det var Charlotte, en av William sine døtre som innvandret fra England til USA. Det som kobler Tao og Savage-familien er en bok kalt Den blinde birøkteren, som betydde mye for Tao da hun var liten og betyr enda mer for henne etter tapet av sønnen. Denne boka viser seg å være skrevet av sønnen til George, Tom, og handler om hvordan framtiden vil bli uten bier og hvordan man kan redde dem.

Det er en kronologisk rekkefølge i enkeltpersonens historier, men det er enkelte tilbakeblikk til deres fortid. Handlingen skifter mellom årstallene 1852, 2007 og 2098 ettersom hvilken person kapitelet følger.

Spenningen i de tre ulike historiene er ulike, og de bygger seg opp på forskjellige måter. Den historien jeg opplever som mest dramatisk er Tao sin, som har flere spenningstopper. Når Kuan og Tao finner sønnen livløs, bygger spenningen seg betydelig opp. Denne hendelsen fører Tao videre til Beijing, hvor hun prøver å finne svar på hva som skjedde med sønnen. Flere spenningsmomenter finner sted når hun er i denne forlatte storbyen, men spenningen når sitt klimaks når hun snakker med Kinas øverste organ, Li Xiara, som vet hva som har skjedd med Wei-Wen. Dette er også et stort vendepunkt i Tao sin historie. «Jeg holdt henne oppe, ristet henne. Jeg var sterkere, seigere etter et liv med kroppsarbeid. Hun hadde ikke en sjanse, jeg presset henne mot døren, smalt henne mot treverket. Ansiktet fortrakk seg, endelig rokket jeg ved noe i henne: Men jeg slapp ikke, holdt henne fast og skrek. «Hvor er Wei-Wen?! Hvor er han?!» I det samme var vaktene der, de kom bakfra, rev meg løs, tvang meg i gulvet. Holdt meg nede. Dype hulk presset seg opp fra mellomgulvet. «Wei-Wen … Wei-Wen … Wei-Wen …» Hun stod over meg. Igjen like rolig, rettet litt på klærne, gjenfant pusten. «Slipp henne.» Nølende slapp vaktene taket, jeg ble sittende fremoverlent, gjorde ikke lenger motstand, det var ingenting igjen. Langsomt gikk Xiara bort til meg, bøyde seg og la hånden på bakhodet mitt. Hun lot den ligge der et øyeblikk, så strøk hun den ned langs kinnet og tok tak under haken min. Varsomt tvang hun ansiktet mitt oppover, slik at blikket mitt møtte hennes. Så nikket hun.» (s .415-416).

Det som bygger opp spenningen i George sin historie er forholdet mellom han og sønnen, og hvordan det kommer til å gå med biene hans. Spenningen når sitt klimaks når bietapet blir for mye for George. «De skulle få sin hevn. De fortjente det. Og så skulle alt være slutt. Nå. Fingrene greip om nettet. Det tynne stoffet mot de tjukke hanskene. Løfta det. Nå! Men så … Skritt over enga. Noen ropte. På vei mot meg. Først rolig så fortere. Høyere. I hvit kjeledress. Hatt, nett. Ferdig påkledd, klar til å jobbe. Hadde enda en gang kommet uten å si fra. Eller kanskje visste Emma. Han hadde kommet. For godt? Han løp nå. Så han meg? Hva som holdt på å skje? Ropene blei høyere. Skingra gjennom lufta. «Pappa? Pappa!» (s. 436-437).

William sin historie inneholder mindre spenning enn de to andre, men historien hans er likevel interessant å lese. Det at leseren får et godt innblikk i hans oppturer og nedturer, og det at man da ønsker å lese om han lykkes eller ikke, er med på å øke spenningen. «Tegningene lå i fanget mitt. Jeg satt på en benk i hagen, på avstand fra kubene, nær nok til å se og høre dem godt, men langt nok unna til ikke å bli stukket. Jeg satt stille som et værende dyr, et bytte som snart ville bli angrepet. Men angrepet var allerede over. Jeg var et åtsel nå.» (s.397).